Blogg for GEO365

Menneskene vil ikke klare å begrense utslippene av klimagasser i årene fremover. Derfor bør vi begynne å foreberede oss på de konsekvensene som klimaendringene vil medføre.

I desember vil tusener av forskere, byråkrater og politikere møtes i København for nok en gang å bidra til ørkesløse ordvekslinger om drivhusgasser og klima. Men de vil ikke klare å bli enige om en felles politikk som kan resultere i en dramatisk reduksjon i klimagassutslippene. Siden forrige klimamøte i Kyoto har det som kjent ikke skjedd noe som helst av verdi. Utslippene har økt jevnt og trutt uten tegn til at trenden brytes.

Min påstand er som følger: Det vil ikke bli implementert drastiske tiltak de neste tiårene, og kanskje ikke i dette århundret, som vil medføre en vesentlig reduksjon i utslippene av klimagasser verden over. I beste fall vil vi se en ubetydelig reduksjon i utslippene per år. Men dette vil likevel gi en sterk økning i innholdet av karbondioksid i atmosfæren sammenlignet med det nåværende nivået. I verste fall vil utslippene fortsatt øke år for år, til tross for at enkelte land klarer å redusere sine utslipp. Det vil forsterke den trenden vi er inne i.

I begge tilfellene vil altså drivhuseffekten bli forsterket. Å redusere innholdet av karbondioksid i atmosfæren, slik at drivhuseffekten faktisk svekkes, er fullstendig uoppnåelig. Det er intet annet enn naivt å tro at menneskene skal redusere sine utslipp så mye at atmosfærens innhold av klimagasser ikke vil øke.

Tilgang, egoisme og forbruk

Årsaken er tredelt: For det første er tilgangen på fossile energikilder så stor at den vil, med det nåværende forbruket, kunne forsyne menneskene i flere århundrer fremover. For det andre er menneskenes grådighet og egoisme så stor at vi ikke vil klare å endre forbruksmønsteret i noen vesentlig grad. Og for det tredje øker verdens befolkning med den konsekvens at også energiforbruket vil øke. Den første og siste påstanden er objektiv og kan lett begrunnes med kjent tallmateriale, mens den andre er en subjektiv refleksjon tuftet på menneskenes atferdsmønster.

La oss diskutere de tre påstandene hver for seg.

Vi har i dag god kunnskap om verdens ressurser av kull, olje og gass, og alle geologer som besitter denne vil være enige om at de gjenværende mengdene er større enn de som hittil er forbrukt. Noen vil nok påstå noe annet, men det er fordi de ikke regner med det vi kaller ikke-konvensjonelle hydrokarboner. Ikke-konvensjonelle hydrokarboner er dyrere enn lett, konvensjonell olje og gass som så langt har dominert energibildet, men størrelsen på reservene er en funksjon av den prisen vi er villig til å betale for energien. Med til dette bildet hører også at menneskenes totale energiforbruk er totalt dominert av kull, olje og gass, og at energiforbruket ikke natten over kan erstattes av fornybare kilder, selv om prisen på disse skulle falle betydelig. Det er derfor all grunn til å tro at fossile energikilder vil dominere også i fremtiden.

Mitt pessimistiske syn på menneskenes vilje til å endre atferdsmønster er først og fremst styrt av historiske hendelser. Vi ser igjen og igjen at det er umulig å ta til fornuft i konflikter som rammer nådeløst og urettferdig, og eksemplene på at egoismen alltid råder kan hentes fra både kapitalistiske og kommunistiske samfunn. Vi er oss selv nærmest, og vi vil alltid velge de løsningene som gagner oss selv og ikke fellesskapet.

I tillegg kommer altså det faktum at antall mennesker på Jorden ubønnhørlig øker, år for år, og at økningen neppe vil kulminere på flere tiår. Samtidig vet vi at alle mennesker tilstreber en høyere materiell levestandard, og at økende materiell levestandard er ensbetydende med økende energiforbruk. I de senere år har dette klarest kommet til uttykk i den kinesiske og indiske økonomien, men fenomenet er godt kjent også her hjemme. Det er tilstrekkelig å se tilbake på den utviklingen vi har hatt her i landet det forrige århundret. Men selve erkeeksemplet er selvsagt Amerika. Her er friheten til å sløse med energi satt i system bedre enn noe annet sted. Og dessverre er amerikanernes livsførsel fremdeles et forbilde for store deler av verdens befolkning.

Konsekvensene

Konsekvensen av menneskenes økende utslipp av klimagasser har vært gjenstand for forskning i mange tiår, helt siden ideen om at det var en sammenheng med det globale miljøet ble unnfanget på 1980-tallet. Konsekvensene har blitt bredt kommunisert til omverdenen gjennom massemedia. De fleste vil derfor i dag sette likhetstegn mellom klimagassutslipp og global oppvarming.

Mange forskere mener også at oppvarmingen skjer stadig raskere, og at vi allerede ser en mengde uønskede virkninger. Isbjørnen som hopper fra flak til flak er blitt et symbol på dette, men dessverre er følgene langt verre for det globale miljøet, uten at det er tema her.

Menneskene har gjennom de siste århundrene møysommelig tilpasset seg miljøet. Vi lever i en likevekt avhengig av hvor vi befinner oss på kloden. Ørkenen har fostret beduiner. Kysten har fostret fiskere. Beduinene må finne en annen levevei hvis ørkenen forsvinner, og fiskerne må tjene til livets opphold på annet vis hvis fisken forsvinner.

En ny virkelighet

Vi vet nå at menneskelige utslipp av klimagasser har alvorlige konsekvenser for det miljøet som menneskene har tilpasset seg. Vi bør snarest også innse at menneskene ikke klarer å stabilisere utslippene av klimagasser, langt mindre å redusere dem. Konsekvensen er at miljøet fortsatt vil endre seg, og at det ikke er mulig å reversere denne utviklingen.

Det er ingen vei ut av dette utføret. Med ett unntak. Vi må tilpasse oss en annen virkelighet, et annerledes miljø, en ny tilstand. En tilstand med høye verdier av klimagasser i atmosfæren.

Vi kan gjerne drive med symbolpolitikk og investere i dyre løsninger for rensing og deponering, men vi vil om noen år uansett møte en verden hvor det globale klimaet og miljøet er forskjellig – kanskje svært forskjellig – fra i dag. Forskningen bør derfor bli tildelt midler som hjelper oss å forutsi hvilke miljøendringer vi står overfor, samt hvordan vi skal takle den nye situasjonen, herunder påvirkning av klimaet. Dessverre er ikke dette en fremtredende del av verken den nasjonale eller internasjonale debatten.

Halfdan Carstens

Redaktør

Tidsskriftet GEO

Dette innlegget ble publisert tirsdag 16. juni 2009 klokken 10:21 am og er arkivert under Debatt. Du kan følge med på responsen til innlegget med RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en tilbakemelding eller en tilbakesporing fra din egen side.