Kravstore samer og fiskere

De to konfliktene som nå utspiller seg mellom industriutvikling og primærnæringene utenfor Lofoten og Vesterålen og inne på Finnmarksvidda har klare likhetstrekk.

Utenfor kysten er det fiskere mot oljeindustrien. På Finnmarksvidda er det samer mot bergindustrien. Det er i utgangspunktet vanskelig å forstå hvorfor konfliktene har oppstått, for opp gjennom historien har først samene vært i stand til å drive reindrift i sameksistens med bergverksdriften, og senere har fiskerne klart å utøve yrket side om side med oljevirksomheten.

Historien viser rett og slett at industrien ikke skaper problemer for primærnæringene så lenge alle parter holder seg til lover og regler og i det hele tatt oppfører seg ordentlig.

Så hvorfor er det konflikter når ingen kan påvise at det eksisterer reelle interessemotsetninger?

Etter å ha reist gjennom Nord-Norge i sommer og gjort litt ”research” er jeg ikke i tvil om årsaken. Ved å skape konflikt, gjennom å hevde at industrien forårsaker problemer for primærnæringene, kan det kreves erstatning. Noe de gjør – og får. Det norske samfunnet tør ikke sette seg opp mot disse gruppene som begge påberoper seg å være ”urfolk” med enerett på naturressursene.

Vi må også huske på at samene ikke utgjør noen enhetlig gruppe. Som det gikk frem av et innlegg i Aftenposten ganske nylig (Laila Wirkola) blir ”fornorskete” samer overkjørt av reindriftsamer. Fiskerne er også en mangfoldig gruppe der det er kryssende interesser innad.

Dessuten er det lett å angripe både bergindustrien og oljebransjen. De har begge et tvilsomt rykte i internasjonal sammenheng. Historiene om rovdrift på ressurser, voldtekt på miljøet og dårlig menneskebehandling er mange og vonde. Men dermed ikke sagt at det er slik de opererer her i landet. Norge har et godt regelverk, vi er opptatt av miljøet, vi bryr oss om utkantstrøkene, og – fremfor alt – vi har et samfunn uten korrupsjon. Derfor er det, slik vår nære historie altså viser, fullt mulig å drive industriell virksomhet i miljøsensitive områder både på land og i havet, også der hvor primærnæringene holder til.

Bergindustrien ser interessante muligheter for lønnsom gruvedrift på Finnmarksvidda. Oljeselskapene ser gode muligheter for å finne drivverdige forekomster av olje og gass utenfor Lofoten og Vesterålen. Vi snakker om arbeidsplasser, industrietablering, teknologiutvikling og store inntekter til samfunnet. Vi snakker ikke om reindrift eller gruvedrift, fiske eller oljevirksomhet. Vi snakker om begge deler. Vi må bli kvitt myten om at industrietablering utelukker primærnæringene.

Det er vel for øvrig godt kjent at den største trusselen mot fiske og reindrift er henholdsvis fiskerne og reindriftssamene selv.

Halfdan Carstens

Redaktør i GEO

Legg igjen en kommentar