Lenge til solnedgang
Samfunnsanalytiker Terje Osmundsen avslutter en kronikk i Aftenposten 11. oktober med at ”… oljealderen uansett går mot slutten”. Nok en gang gjentas myten om at oljeindustrien er en ”solnedgangsindustri”. Det er imidlertid lett å påvise at Osmundsen og hans meningsfeller tar grundig feil.
La oss først se på de historiske dataene. I løpet av knapt 40 år (produksjonen fra Ekofisk startet i 1971), har det blitt produsert drøyt 30 milliarder fat oljeekvivalenter fra norsk sokkel (22 milliarder fat olje og 1,3 trillioner kubikkmeter gass). Det er, i parentes bemerket, omtrent like mye olje som alle verdens oljeland produserer i løpet av ett år.
Likevel er det veldig mye olje og gass igjen på sokkelen. Dette er dokumentert i Oljedirektoratets rapport ”Petroleumsressursene på norsk sokkel” som ble publisert 1. september. Her går det frem at det er påvist mer olje og gass i undergrunnen enn det vi allerede har produsert. I tillegg regner Oljedirektoratet med at det er like mye olje og gass nede i bakken som enda ikke er funnet. For å si det enkelt: Det er minst dobbelt så mye olje og gass igjen på norsk sokkel som det vi har produsert. Altså har vi en jobb å gjøre med å produsere den oljen som allerede er funnet. Samtidig må oljeselskapene finne de uoppdagede ressursene, og deretter produsere disse også. Det vil ta litt tid.
Det meste av den oljen og gassen som allerede er produsert kommer fra gigantfelt som Statfjord, Ekkofisk, Oseberg, Gullfaks, Snorre, Frigg og Sleipner. Vi snakker om store felt som er mindre ressurskrevende å produsere enn små felt. De gylne årene er derfor forbi. Foran oss står krevende olje- og gassproduksjon fra felt som er mindre, fra felt dypere nede i bakken, fra felt på dypere vann, og fra felt med mer kompliserte reservoarer. Dette vil kreve ny teknologi, betydelige investeringer, og stor menneskelig innsats.
Med alle disse utfordringene sier det seg selv at norsk oljeindustri ikke står foran noe umiddelbart forfall. Det vil i mange tiår være bruk for den ekspertisen vi har opparbeidet, og det vil være fremtidige behov for investeringer i både leting, utbygging, produksjon, teknologi og utdannelse. Det er lenge til ”solnedgang”.
Samtidig vet vi at norsk kunnskap og teknologi er høyt verdsatt ute i den store verden. Både oljeselskapene og serviceselskapene vil være en viktig faktor så lenge det er virksomhet på norsk sokkel, og når denne en gang tar slutt, inn i en fjern fremtid, ja da har vi allerede bygget et fundament som norsk kompetanse kan leve godt på videre, uavhengig av norsk sokkel.
Halfdan Carstens
Redaktør i GEO