Idas virkelige verdi
På Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo er 47 millioner år gamle Ida blitt hovedattraksjonen i den lille utstillingen om Charles Darwins utviklingslære (åpen helt frem til 1. september 2010).
Liten som hun er, og beskjedent plassert i en kasse inntil veggen, er hun egentlig ikke lett å få øye på. Men den kraftige lyden (støyen!) fra ivrige nysgjerrigperer levner ingen tvil om hvilken retning vi skal gå for å finne henne.
Rundt den lille kassen med Ida vrimler det av barn og ungdommer. Og med moderne mobiltelefoniteknologi blir det lille skjelettet fotografert fra alle kanter. Ida er blitt en attraksjon for skoleklasser som valfarter til museet. Det er en stor seier for institusjonen.
Og det er her vi tror Idas virkelige verdi ligger. Darwin (og utstillingen om hans livsverk) får ha oss unnskyldt, men etter de massive opp slagene i media er det selvsagt Ida alle skal se. Et objekt fra naturvitenskapene blir i øyeblikket mer interessant enn både dataspill, popmusikk og fotballresultater. Så det er ikke urimelig å tro at noen av de som på denne måten blir introdusert til forskningens mysterier får vekket en interesse for en ny verden som består av mer enn lek og spill.
Vi lever i en tid hvor det er knallhard konkurranse om oppmerksomheten. Da er det flott at en vitenskapelig oppdagelse skaper et stort antall medieoppslag, og dermed ny interesse for både forskning og museumsgjenstander.
Halfdan Carstens
PS. Nå viser det seg at sommerens besøk på Naturhistorisk museum er dobbelt så høyt som i fjor. Ingen er i tvil om at det er Ida som har magnetisk tiltrekningskraft.